På gården vår har vi flere forskjellige raser av sau, og til sammen er det over 200 voksne dyr. Omtrent halvparten av disse er av rasen skotsk svartfjes slik som de du ser på bildet over.
Grunnen til at vi startet med denne rasen, er at det er en lettere og kvikkere sau enn norsk kvit sau som vi hadde før. Svartfjesen får etter vårt syn passe mange lam, 1 – 2 per år. De har også kjempegodt morsinstinkt, og tar seg svært godt av lammene sine. Lammene er født med lang ull, og selv om ikke vi har praktisert det så langt har ikke rasen noe problem med å klare lamming utendørs.
Kjøttet av svartfjeslammet er kjent for å være svært mørt, og med mer intramuskulært fett enn hos andre saueraser. Slaktene er litt mindre enn på norsk kvit sau, men kjøttfylden er god.
Det er ca. 4000 sauer av denne rasen her i landet, de fleste av dem i Rogaland. Til sammenligning er det knapt 270.000 sau av rasen norsk kvit sau. Så man kan si svartfjesen er mer sjelden.
En annen rase vi har på gården vår er suffolk, som i likhet med svartfjesen er en utenlandsk rase. Det er omtrent like mange suffolk i Norge som det er av svartfjes, altså ca. 4000.
Vi startet med suffolk av samme grunn som med svartfjes, det er en rase som får færre lam enn norsk kvit sau. Samtidig er den en del større enn svartfjes, og av den grunn er lammeslaktene en del større, mer av normal Norsk størrelse.
Vi øker på med sau av rasen norsk pelssau. De fleste lammene på bildet over (tatt på vårbeite i 2021) er nærmest renrasede, mens mødrene er krysninger. Vi har så langt skaffet oss sau av rasen ved å krysse inn ved hjelp av frossensæd, og for hver generasjon har vi kommet nærmere ren rase på lammene.
Sommeren 2021 ble vi utålmodige for å få flere dyr litt fortere, og søkte tillatelse fra Mattilsynet for å hente renrasede avlsdyr av rasen fra Oppdal. Der er det mange sauebønder som driver med seriøs avl på norsk pelssau. Så sen høst 2021 kom vi hjem med 10 unge søyer og 2 værer som straks ble satt inn i avl. Dette vil gi skikkelig fart til prosjektet vårt.
Pelssauen er veldig kvikke og spreke dyr, og er kjent for å lett hoppe over gjerder. Så langt har det ikke vært for store problemer med dette, men vi ser tydelig at de har lettere for det enn andre raser.
De er også veldig gode mødre. og lammene er ualminnelig kvikke ved fødsel. Dette er viktig for oss ettersom det er god dyrevelferd samtidig som det gjør livet lettere for en sauebonde.
Det fins en del pelssau i Norge, ca. 8600 voksne dyr. Det er også en av rasene det drives skikkelig organisert avlsarbeid på. Det er imidlertid ganske få pelssau i Nord Norge. Den viktigste grunnen til å ha pelssau, er at skinnene er spesielt fine og verdifulle. Etter hvert håper vi å ha en god del slike skinn i gårdsutsalget vårt.
Vi har en liten flokk renrasede dyr av farga spælsau som disse på bildet.
Farga spæl gir spesiell ull i forhold til andre raser, og blir en del brukt i husflid. I gamle dager vevde vikingene seilene sine av slik ull.
Grunnen til at vi har denne rasen, er at det er trivelige og sosiale dyr som også er gode mødre. Vi selger kardet ull og skinn av disse i gårdsbutikken vår.
Til slutt har vi to 50% valais blacknose (den ene ser du på bildet over), der moren er renraset svartfjes som er inseminert med renraset valais blacknose.
Så langt har vi ikke fått inseminert dem med valais blacknose sæd, men håper å få det til i 2023. Da vil eventuelle avkom bli vesentlig mer rasetypiske. I mellomtiden får de nøye seg med svartfjesværer.